Airport Extreme

Etter overgangen fra PC til Mac, ble det interessant å sjekke ut andre produkter fra Apple. Når vår trådløse D-link router gikk over til de evige jaktmarker, var det naturlig å velge Airport Extreme basestasjon.

Brukergrensesnittet var enkelt og forståelig. Forskjellen fra mange andre routere er at programvaren ligger på Macen (eller PC). Den trådløse basestasjonen skulle snakke med et routermodem fra Telenor og Extremen er derfor satt opp i bridgemodus. ADSL-modemet deler ut ip-adressene til maskinene på det lokale nettverket. Enhetene fungerer veldig bra sammen.

Airport Extreme base har mulighet til, via USB, å koble til ekstern skriver eller harddisk. I vårt tilfelle har vi koblet til en blekkskriver fra HP, som nå fungerer trådløst. På grunn av manglende kompatibilitet var det litt jobb å få skriveren til å fungere trådløst, men etter litt prøving og feiling, samt lastet ned en snutt fra HP fungerte dette bra.

Ved overgang fra Tiger til Leopard (clean install), var det ikke nødvendig å legge inn egen programvare. Det var bare å finne skriveren å legge den til på Macen, så var det tut og kjør. Per i dag fungerer skriveren stabilt og bra. Det er for meg et mål å redusere antall kabler i og med at vi sverger til bærbare maskiner. Muligheten for tilkobling av skriver og ekstern harddisk var derfor en viktig egenskap.

Airport Extreme basestasjon takler 50 enheter tilkoblet samtidig. Airport Express, som var et alternativ, takler 10 trådløse enheter. For oss vare dette i minste laget, samtidig som Expressen har trådløs G-standard, men Extremen har trådløs N hastighet. Det er heller ikke mulig å koble til ekstern HD på Expressen.

Til slutt er det viktig å nevne design. Apple har et vesentlig større fokus på design enn de fleste andre produsenter. Designet på Extremen er enkelt, men stilig i hvitt. Boksen er nøytral og kan stå synlig i stuen om nødvendig.